Bivoksen som forsvinner
«Ramma alvor»
Vi har en stor underbalanse av bivoks i Norge, og det ser foreløpig ikke ut til at birøkterne som gruppe tar dette helt alvorlig. Vi gjenvinner og smelter voks rundt omkring i landet, og slik bør det kanskje bli mer av hvis vi ikke skal importere byggevoksen som selges her til lands i fremtiden. Men hva med alle gamle og mørke/mugne rammer som vi vet havner på søpla eller på bålet? Eller hva med rammene røkteren stabler vekk og som til slutt voksmøllen koser seg med? Kan vi endre litt på metoden vi bruker når vi smelter ut voksen av ramma slik at vi kan sitte igjen med mere voks?
Kanskje mange av oss må endre litt på måten vi tenker om bivoksen?
Svært få er opptatt av spørsmålet om opphavet til bivoksen vi i Norge, som vi må kjøpe inn for å dekke voksunderskuddet. Bivoksen må ved import testes og være innenfor visse krav for ikke å tilføre markedet mer enn nødvendig av pesticider og andre stoffer vi ikke vil ha i bivoksen. Den reneste bivoksen på verdensmarkedet går i dag til helt andre ting enn birøkt, og det er et prisspørsmål hvert år når Honningcentralen skal ut i markedet for å importere. Bivoks som har for høye registrerte verdier på uønskede stoffer sorteres vekk og kan kjøpes/importeres som eksempelvis granulert støpevoks for telys, figurlys eller voksfigurer. Ren nok bivoks for birøkt som er innenfor kravene blir stadig dyrere, og den er snart en mangelvare fordi den enten går til kosmetikk, medisinindustrien, eller i verste fall brukes og kastes, og dette er i hvert fall ikke bienes skyld.
Det er foreløpig ikke oss bekjent gjort forsøk på å finne ut hvor stort problem kasting/brenning/tap av bivoks i Norge er, men vi vet ut fra alle innspill vi får fra søppelmottak og birøktere at problemet er betydelig.
Det er noe klin å holde på med, å smelte ut voks av de gamle rammene, og det er også noe styr å vaske ramma etter utsmeltinga. Vasker du med kaustisk soda har du i tillegg ei sterk suppe å kvitte deg med på en forsvarlig måte etterpå. Smitte som følger gamle rammer er også en faktor, og det har førte til at den største aktøren som gjorde denne jobben her til lands stengte ned denne tjenesten i 2020. Så da kjenner mange birøktere på at dette med å smelte ut voksen orker vi ikke. Prisen på ei ny ramme er i tillegg så lav at det er fristende å kjøpe ei ny i stedet for å rengjøre den gamle. Det er fremdeles ny voks å få kjøpt selv om prisen stiger fort, og det går med energi og tid til å gjøre all denne jobben. Det er dermed lett å forstå at det er fristende å kaste eller brenne de gamle rammene med hud og hår.
Men bivoksen er en kritisk ressurs som bare bia kan lage, og den kan foreløpig ikke erstattes av noe annet byggemateriale med de samme egenskapene. Så skal vi fortsette å drive birøkt i fremtiden må vi lære oss å ta vare på voksen selv om det koster tid og ressurser.
Det er mange eksempler på birøktere der ute som har et plussregnskap på bivoks, og de må vi heie på og lære av hvis situasjonen snart skal endres til et positivt voksregnskap for Norge.
Norsk Bivoks skal fremover ta oss litt nærmere forskjellige måter å smelte ut og best ta vare på bivoksen - aktivt og effektivt.